Reglene for alderspensjon fra folketrygden varierer for de ulike årskull. Hvilket år du er født avgjør hvordan alderspensjonen din beregnes. Dette er knyttet til pensjonsreformen som ble innført fra 2011.   

Født 1953 eller tidligere (gammel opptjening)

Det kreves minimum 40 års opptjening for å få full pensjon. Årlig inntekt må ha vært over 1G*. Lønnen for 20 år med beste pensjonspoeng bestemmer pensjonsnivået (besteårsregelen). Har du liten eller ingen pensjonsopptjening sikres du en minimumspensjon/minstepensjon (forutsatt et minimum antall års trygdetid).

Alderspensjon for deg født før 1954 - nav.no 

*G er folketrygdens grunnbeløp (reguleres årlig) 

Født 1954–1962

Alderspensjonen beregnes ved en kombinasjon av reglene for gammel og ny opptjening. Forholdet mellom de to ordningene avhenger av ditt årskull.

-------------------------------------------------

Artikkelen ble sist oppdatert juni 2022

Eksempel 1 
1958-kullet beregnes med like stor andel av gammel og ny ordning.

Eksempel 2
1962-kullet beregnes med 1/10 fra gammel ordning og 9/10 av ny ordning.

Alderspensjon for deg født mellom 1954 og 1962 - nav.no 

Født 1963 eller senere

Pensjonsopptjeningen er 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt fra første krone og inntil 7,1G - som hvert år settes av til pensjonsbeholdningen din. Alderspensjon under opptjening blir regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Ved uttak vil pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall** som dermed bestemmer størrelsen på den årlige pensjonen. 

Har du lav (eller ingen) pensjonsopptjening, vil du sikres en garantipensjon avhengig av trygdetid.

Alderspensjon for deg født i 1963 eller senere - nav.no

**Delingstall er forventet antall år pensjonen din vil fordeles over etter uttak. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto lavere blir delingstallet som igjen fører til høyere årlige pensjon.

• Alleårsregelen. Alle år mellom 13(17) og 75 år med inntekt teller med i pensjonsbeholdningen din.
• Levealdersjustering. I Norge blir befolkingen stadig eldre. Når levealderen øker, øker også antall personer som mottar alderspensjon. Dette betyr at hvert årskull må jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull. Alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull og for de årene det statistisk forventes at du er pensjonist. 
• Fortsatt arbeid. Alderspensjonen kan tas ut uten avkorting selv om du fortsatt er i arbeid. Opptjening av alderspensjon i folketrygden fortsetter etter pensjonsuttak når du fortsatt har inntekt.
• Alder ved uttak. Alderspensjonen kan tas ut fra fylte 62 år. Det er viktig å merke seg at uttak før fylte 67 år krever at alderspensjonen er av en viss størrelse. Alderspensjonen er en livsvarig ytelse. Den årlige pensjonen vil bli høyere jo lenger du venter med uttak.
• Gradert pensjonsuttak. Pensjonsuttaket kan endres, varieres og reduseres til null.

Faktorer som påvirker størrelse på alderspensjonen fra folketrygden

• Skattbar inntekt du har hatt som yrkesaktiv – vær oppmerksom på år med deltidsstillinger.
• Antall år du har vært i arbeid. 
• Tidspunktet for uttaket av alderspensjon.
• Regler for pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid og førstegangstjeneste.