Innspillene koordineres via YS. Her er momentene Negotia har levert til hovedorganisasjonen i forkant av budsjettrevisjonen:

Kraftkrise
Kraftkrisen er en stor utfordring for både forbrukerne og industrien. Det må sikres tilstrekkelig tilgang på ren og rimelig kraft. For å få til dette må eksisterende vannkraftverk oppgraderes, og det må sikres fortgang i nye konsesjonsprosesser. I dag ser vi at Norge taper terreng mot nabolandene våre på fornybar energi, fordi de er raskere enn oss til å få på plass konsesjoner og finansieringsordninger. Kapitalinnhenting i dagens fornybarmarked skjer stort sett via internasjonale eiere. Dette bidrar til at eiersiden i selskapene forvaltes av internasjonale aktører, i tillegg til at det setter norske arbeidsvilkår under press. Derfor mener vi at det i revidert nasjonalbudsjett må tilgjengeliggjøres støtteordninger som bidrar til at virksomheter kan igangsette prosjekter.

Flyktningsituasjon
Som YS sier i sin uttalelse må vi forberede oss på stor tilstrømming av flyktninger fra Ukraina. For å sikre dem en trygg etablering og integrering i Norge, må de raskt få inngang til norsk arbeidsliv og utdanning. Derfor mener Negotia at det nå er på tide å prioritere etablering av et godt, digitalt system for realkompetansevurdering. Dette vil være et viktig grep for å kartlegge kompetansen til flyktningene som kommer framover, men for å effektivisere ressursbruken i dette arbeidet bør det også ses i sammenheng med en videreutvikling av dagens system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.

 Kompetanse
De utfordringene vi står overfor krever at vi tenker nytt rundt kompetanseutviklingen i samfunnet. Negotia mener det må komme en satsing på kompetanseheving og omstilling av kompetanse til fornybare næringer. Det bør settes av midler for å kartlegge behov for både spesialkompetanse og generell kompetanse for de nye næringene.

I dag hentes nær 100 prosent av kompetansen til nye næringer fra land utenfor Norges grenser. Løsningen på kompetansegapet ligger i læring gjennom arbeidsplassene. Vi trenger ordninger som bidrar til å redusere den økonomiske byrden for den enkelte arbeidstaker, og som i tillegg bidrar til at den enkelte får tid og anledning til å heve egen kompetanse.

Beredskap
Krigen i Ukraina kan føre til en global matkrise med en voldsom prisøkning. Norge må selv ta ansvar for å dyrke mest mulig mat, slik at vi i størst mulig grad kan unngå at krisen kommer. Derfor er det viktig at bøndene får kompensasjonsordninger og rammevilkår som gjør det lønnsomt å maksimere både grovfôr- og kornavlinger i framtiden.

Langsiktig konkurransekraft handler om den framtidige muligheten til å ha matproduksjon i hele Norge. Bønder og markedsregulatorene trenger inntekt og rammevilkår som gjør det mulig å utføre den oppgaven som storsamfunnet har gitt næringen. Vi trenger en grundig gjennomgang av Norges beredskap og matsikkerhet og ber derfor regjeringen om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal ha som formål å finne gode løsninger.

Matmakt
Det er en utfordring i norsk matvareproduksjon og dagligvarehandel i dag at makten til å påvirke rammevilkårene i næringen er konsentrert på få hender. Konkurransetilsynet klarer ikke å følge opp mekanismene mellom butikkleddet og leverandørene tilstrekkelig i dag. De som taper på dette er forbrukere som utsettes for høyere matpriser og dårligere utvalg i sortimentet da produkter fra norske produsenter erstattes med dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV). EMV-varer er for eksempel produkter som: «Folkets», «First Price», «Eldorado», «Xtra» og «Coop». Det haster å komme i gang med tiltak for å motvirke kjedemaktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen.