Tekst og foto: Birte Hegerlund Runde

- Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte omtrent 89.000 årsverk i 2018, i følge SSB. Negotia representerer arbeidstakere i mange frivillige organisasjoner. For oss har det derfor vært viktig å bruke året til å synliggjøre innsatsen til de ansatte i organisasjonene, som gjør den viktige jobben med å administrere, koordinere og hjelpe fram de frivillige.

Det sa Heidi Amalie Bang, politisk rådgiver i Negotia, da hun innledet til paneldebatten «Hvordan sikrer vi en sterk frivillighet det er godt å jobbe i?», under Arendalsuka tirsdag morgen.

Se hele paneldebatten her

- Frivilligheten er ikke gratis

- Vi må slutte å tenke at frivilligheten er gratis, poengter Monica Paulsen, forbundsleder i Negotia.

Etter lang tid med pandemi, og et nedstengt samfunn, har flere organisasjoner mistet mange av sine frivillige. Men årene med pandemi har også skapt en tryggere og mer forutsigbar arbeidsplass for mange av de lønnede i organisasjoner som har fått koronamidler i denne perioden.

- Det var en positiv opplevelse for oss da koronapandemien slo til, siden vi hadde masse prosjekter spesielt for sårbare unge, sier Øivind Mehl Landmark, generalsekretær i KFUK-KFUM. Men det er generelt mer utrygghet enn vi ønsker, og vi starter nå et prosjekt med 30 millioner i minus, men vi får det til etter hvert.

- Mer forenkling og mer tillit

De som organiserer og administrerer de frivilliges innsats, er lønnede arbeidstakere. Arbeidstakere som blir påvirket av hvordan organisasjonene blir finansiert.

- Dette er arbeidstakere og arbeidsgivere som ønsker å være profesjonelle. De står for omtrent 5 prosent av norsk økonomi. De har nesten 90.000 arbeidstakere, som ønsker å være profesjonelle, og de ønsker å tiltrekke seg høyt kompetente folk også i fremtiden. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer for hva som skal til for å skape et godt arbeidsliv i fremtiden, er mer forenkling og mer tillit, sier Kjartan Almenning, leder for ideell og velferd i Abelia i debatten. 

Ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle i samfunnet vårt, og nordmenn er i snitt medlem av minst to foreninger. Almenning mener det er underkommunisert akkurat det aspektet at organisasjonsliv også skal bli et arbeidsliv.

Uforutsigbart

- Vi preges veldig av at de rammeforutsetningene for den type drift er uforutsigbar, og det er vanskelig for dem som driver frivillige organisasjoner, og det er utfordringer for de ansatte. Mange unge jobber i disse organisasjonene, og det kan være vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet med en usikker arbeidssituasjon, poengterer Paulsen.

- Vår oppgave er å lage rammeavtaler som gir den forutsigbarheten organisasjonene trenger. Vi må gi tillit og vi må gi penger til å løfte hele det frivillige laget. Vi må gå fra ord til handling i Hurdalsplattformen så frivilligheten blir løftet, sier Åse Kristin Ask Bakke (Ap) fra Stortingets familie- og kulturkomite.

Tvinger fram midlertidighet

I dag er det slik at modellene for å søke støtten man er avhengig av for å drive fram ideelt arbeid, gir manglende forutsigbarhet for organisasjonene og prosjektene. Mangel på grunnstøtte som ikke er øremerket gjør det vanskeligere å gi folk fast ansettelse. Dagens støtteordninger tvinger rett og slett fram midlertidighet og dårligere arbeidsvilkår i organisasjonen. Når organisasjonene er avhengig av å starte nye prosjekter for å få økonomien til å gå rundt, skaper dette også en mer usikkerhet for arbeidstakerne, og ved rekruttering av nye.

- Men det er også et ansvar for organisasjonen å tilpasse aktivitetene til den økonomien den har. Trygghet er det vi trenger. Og at den tilliten som ble gitt som koronastøtte fortsetter, sier Erik Eide, bransjedirektør for ideell og frivillighet i Virke.

Rundt et bord følger fem unge fra organisasjonene Kandu og Hyperion debatten, som er akkurat det de selv føler på i sitt arbeid. Selv om de, som de selv sier, har den morsomste jobben du kan ha – ved å organisere henholdsvis data/gamingtreff og utradisjonelle aktiviteter for unge, er det noe galt med organiseringen av pengestøtten.

- Vi må slutte med prosjektgravplassen. Fjern kravene om at det må være en ny aktivitet for å få prosjektstøtte. Støtt heller eksisterende og pågående aktiviteter som fungerer, sier Felix Volpe i Hyperion, som mener det er feil å holde i gang prosjekter som viser seg å ikke helt treffe de unge.

- Det hadde gjort det mer forutsigbart for oss også. Vi vil helst ha mange og lange prosjekter, og at prosjektpengene ikke bør være låst til aktiviteten, sier Eirin Østensen, generalsekretær i Kandu.

Fulgte debatten. Fra venstre: Eirin Østensen, Mathias Jørgensen, Emilie E. Åm, Helle Munthe-Kaas, Felix Volpe og Simon Valvik mener at de driver de to aller morsomste organisasjonene – Kandu og Hyperion. – Hele premisset vårt er å ha det gøy, så vi har valgt den gøyeste jobben og de mest engasjerte frivillige, sier Felix Volpe i Hyperion. Men de hadde gjerne ønsket seg mer forutsigbarhet i økonomien.

Hele panelet. Fra venstre: Kjartan Almenning, leder for ideell og velferd i Abelia; Monica Paulsen, forbundsleder i Negotia; Øivind Mehl Landmark, generalsekretær i KFUK-KFUM; Åse Kristin Ask Bakke (Ap) fra Stortingets familie- og kulturkomite og Erik Eide, bransjedirektør for ideell og frivillighet i Virke. Heidi Amalie Bang (helt til venstre), politisk rådgiver i Negotia, ledet debatten.