Hvem omfattes av IA-avtalen?

Den nye nasjonale IA-avtalen omfatter hele arbeidslivet og ikke bare virksomheter som har inngått lokal IA-avtale, slik det har vært frem til 2018. Virkemidlene kan imidlertid bare gjøres tilgjengelige når det har vært ført en dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet. I avtaleteksten presiseres det at godt partssamarbeid lokalt er en forutsetning for å lykkes.

Hva er målene for den nye IA-avtalen?

IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.

• Mål på nasjonalt nivå: Den nasjonale sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. I tillegg skal frafallet fra arbeidslivet reduseres.
• Mål på bransje- og sektornivå: Avtalepartene er enige om å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene for avtalen. Partene forplikter seg til sammen å komme frem til hvilke bransjer og sektorer som skal prioriteres i avtaleperioden, og hvordan partene skal følge opp dette i sitt eget arbeid.

Hva betyr dette for virksomhetene og de tillitsvalgte?

IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt og bidra til at virksomhetene får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet. Partene og myndighetene er enige om å løfte frem satsinger for forebygging av sykefravær og frafall og å målrette innsatsen mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.

YS’ IA-forum har utarbeidet en nyttig sjekkliste som YS-forbundenes tillitsvalgte kan bruke i sitt arbeid med den nye IA-avtalen. Sjekklisten gir oversikt over aktuelle temaer i det lokale IA-arbeidet, i tillegg til viktig informasjon om tilgjengelige ressurser.

Hva skjer med utvidet egenmelding ved sykdom?

Retten til utvidet egenmelding ved sykdom har vært nyttig både for virksomhetene og samfunnet. Myndighetene og partene oppfordrer derfor de tidligere IA-virksomhetene til å videreføre denne ordningen. Andre arbeidsgivere får en plikt til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte i bedriften.

Hva blir borte, og hva kommer i stedet?

Satsingene i den nye IA-avtalen finansieres gjennom å fjerne det tidligere forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet. I stedet kommer disse tiltakene:

• En ny arbeidsmiljøsatsing som skal fokusere på målrettet kunnskapsutvikling og formidling for bransjer og virksomheter.
• Nye bransjeprogrammer skal prøve ut ulike målrettede tiltak innenfor forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.
• Et nytt tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Dette tilskuddet begrenses til situasjoner hvor dokumenterte bedriftsinterne tiltak og andre støtteordninger er utprøvd, og hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV Arbeidslivssenter er enige om at det trengs ekspertbistand for å finne løsninger.
• Forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak rettet mot langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.

Arbeidslivssentrene i NAV vil fortsette å være en viktig aktør i IA-arbeidet, men av hensyn til ressursbruken i arbeidslivssentrene vil de fylkesvise IA-rådene legges ned. Som mulig erstatning presiseres det i avtaleteksten at arbeidslivets parter selv kan etablere regionale samarbeidsarenaer der de mener at dette er hensiktsmessig.

Opplæring i arbeidsmiljø og målrettet arbeidsmiljøarbeid skal bygge på kunnskap og kompetanse fra den nye arbeidsmiljøsatsingen og skal inngå i leder-, tillitsvalgt- og verneombudsopplæringen.

Tekst skrevet for YS.no, av Hege Herø, fagansvarlig i YS for IA og likestilling.

........................................................

Nyttige lenker:

• Regjeringen
• Idébanken