Enkelte av Negotias tariffavtaler inneholder lønnstillegg og minstelønnssatser som forhandles og fastsettes gjennom sentrale forhandlinger. Men de aller fleste avtalene er uten bestemmelser om lønn på sentralt nivå, slik at all lønnsfastsettelse foregår ute på arbeidsplassene gjennom lokale forhandlinger. Dette er vanlig for funksjonærer i privat sektor.
I de lokale lønnsforhandlingene skal det tas utgangspunkt i den økonomiske virkeligheten hver enkelt bedrift befinner seg i. De avtalefestede fire kriteriene – bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne – skal legges til grunn for forhandlingene. Partene lokalt må derfor i fellesskap finne kilder og faktorer som best beskriver eller belyser hvert av kriteriene på deres bedrift.
Partene i virksomheten skal forhandle både om rammen for lønnsoppgjøret og om hvordan den skal fordeles.
I lokale lønnsoppgjør deler man ofte rammen i generelle og individuelle tillegg. Det generelle tillegget gis til alle, mens potten for individuelle tillegg gis til enkelte etter bestemte kriterier som partene skal søke å bli enige om.
Partene må under forhandlingene bli enige om hvor stor andel av potten som skal brukes til generelle tillegg og hvor mye som skal gå til individuell fordeling. Man må også bli enig om hvordan det generelle tillegget skal gis, for eksempel i form av en prosentsats av den ansattes årslønn eller som et kronetillegg som er likt for alle.
Dersom det skal gis individuelle tillegg, bør partene også være enige om hvilke kriterier som legges til grunn for lønnsdifferensieringen. Ellers vil det fort kunne bli såkalte trynetillegg som ingen blir motivert av.
Ramme i lokale lønnsoppgjør = Generelle tillegg + Individuelle tillegg
Eksempel:
En avtale om 3 prosent i ramme betyr at den samlete lønnsutviklingen på bedriften for Negotias medlemmer blir 3 prosent. Hva hver enkelt får vil avhenge av hvordan partene bestemmer at rammen skal fordeles. Man kan for eksempel enes om at 2 prosent skal gis i generelt tillegg til alle, mens 1 prosent skal fordeles individuelt etter avtalte kriterier.
Alle ansatte skal vurderes i de årlige lokale lønnsforhandlingene, også de som er i lønnet permisjon. Det er de tillitsvalgte som forhandler lønn på vegne av sine medlemmer. Hvis partene ikke kommer til enighet kan tillitsvalgte med hjemmel i avtalen ta et brudd, og bringe oppgjøret inn til organisasjonsmessig behandling. Før man går til slikt brudd skal det alltid tas kontakt med Negotia.
I lokale lønnsforhandlinger regner man ikke på overheng. Partene er enige om at man her forhandler om tillegg fra en bestemt dato, uten å blande inn faktorer fra foregående års oppgjør. Les mer om lønnsoverheng under sentrale lønnsforhandlinger.
Her vil dere finne nyttige verktøy og tips til hva dere trenger å vite før gjennomføring av lønnsforhandlingene. Les mer.