I Negotias arbeidslivsavdeling får vi jevnlig inn saker som gjelder arbeidsreiser. I en del tilfeller har ikke arbeidsgiver klare retningslinjer, andre ganger lurer medlemmene eller tillitsvalgte på om retningslinjene er i tråd med regelverket.

Reglene for når reisetid er å anse som arbeidstid har i stor grad blitt meislet ut av domstolene gjennom de seneste ti årene. I denne artikkelen skal vi forsøke å sortere og oppklare hva som gjelder.

Vi begynner med å ta kverken på en seiglivet myte: Det finnes ingen mellomkategori mellom arbeidstid og fritid. Reisetid er altså ikke en egen rettslig kategori, og tid brukt på reise er dermed enten arbeidstid eller fritid.

Hvorfor har vi regler om arbeidstid?

Formålet med arbeidstidsbestemmelsene er å verne arbeidstakers helse, velferd og sikkerhet.

Ingen skal måtte jobbe så mye at de blir syke av jobben eller at det oppstår fare for arbeidstakernes sikkerhet. Ikke bare «aktivt» arbeid, men også lange dager som følge av reise kan frata deg muligheten for hvile. I tillegg skal alle også ha tid til å være sammen med familie og venner og utøve fritidsaktiviteter, og dette kan være vanskelig å få til når man er på reise.

Vilkårene for arbeidstid

Norske domstoler og EFTA-domstolen har slått fast at det gjelder tre vilkår for at tid brukt på arbeidsreise skal anses som arbeidstid:

For det første må arbeidstakeren utføre oppgaver eller plikter innenfor rammene av arbeidsforholdet. Domstolene har lagt til grunn at dette vilkåret normalt er oppfylt hvis reisen er en nødvendig forutsetning for å ivareta arbeidet på en pliktoppfyllende måte.

For det andre må arbeidstakeren stå til arbeidsgiverens disposisjon. Domstolene har presisert at det bare er når den ansatte kan forlate arbeidsmiljøet og fritt og uavbrutt beskjeftige seg med egne interesser, at hvileperioder anses for å være reelle og ikke utgjør arbeidstid. I en sak som gjaldt en islandsk flymekaniker, som hadde fast arbeidsted i Reykjavik og som iblant reiste til utlandet for å inspisere fly, ble arbeidstakeren ansett for å stå til arbeidsgivers disposisjon under reisene, selv om han ikke kunne kontaktes av arbeidsgiver mens han satt på flyet. Bakgrunnen for at han ble ansett for å være på jobb under flyturen, var at han ikke hadde mulighet til å ha reell fritid på reisen. Er du på jobbreise, vil du altså normalt stå til arbeidsgivers disposisjon.

Det tredje og siste vilkåret er at arbeidstakeren må «arbeide». Dette innebærer imidlertid ikke at du må utføre arbeidsoppgaver i tillegg til å reise: Hvis du er på en pålagt og nødvendig arbeidsreise, regnes reisen normalt som en uadskillelig og integrert del av arbeidsutførelsen, og vilkåret er da oppfylt.

Disse tre vilkårene er unektelig litt «jussete». For å koke dem ned til noe litt enklere, så kan vi si at spørsmålet å stille seg er: Har du mulighet for å ha reell fritid på reisen? Hvis svaret er ja, så er reisetiden fritid. Hvis svaret er nei, er reisetiden arbeidstid.

I spørsmålet om hvorvidt reisetid er arbeidstid, er det altså – grovt sagt – ikke relevant når på døgnet du reiser, hvor i Norge eller verden du reiser, hvor lenge du reiser eller hvor ofte du reiser.

Nedenfor går vi nærmere inn på de vanligste typene reiser som Negotias medlemmer har i sin arbeidshverdag.

Reise mellom hjemmet og ditt faste arbeidssted

Reise mellom hjemmet ditt og ditt faste arbeidssted er ikke arbeidstid. Det skal følge av arbeidsavtalen din om du har et fast arbeidssted/oppmøtested, og hvor det i så fall er. For mange vil kontoret være deres faste arbeidssted. At denne typen reiser ikke anses som arbeidstid skyldes at du som arbeidstaker selv bestemmer hvor langt unna arbeidsstedet du bosetter deg, og at du på reisen til og fra arbeidsstedet også står fritt til å disponere tiden som du vil (du kan også avbryte reisen på grunn av andre gjøremål).

Fast arbeidssted, men reiser en del til og fra kunder/samarbeidspartnere

En del av Negotias medlemmer har fast arbeidssted, men reiser en del til og fra kunder eller samarbeidspartnere. Dette kan for eksempel gjelde for serviceteknikere.

Nødvendig tid som går med på å reise til og fra et annet sted enn arbeidstakerens faste arbeidssted for å utføre arbeidsoppgaver, er arbeidstid.

Hvis du drar til det faste arbeidsstedet ditt på morgenen og deretter reiser i løpet av dagen, og så avslutter arbeidsdagen på det faste arbeidsstedet ditt, vil altså reisen ut fra arbeidsstedet, reisene i løpet av dagen og reisen tilbake til arbeidsstedet være arbeidstid.

Hvis det er kortere å reise rett hjem fra siste kunde enn tilbake til det faste arbeidsstedet, så regnes normalt veien hjem som arbeidstid. Det samme gjelder for reisen ut til kunden.

Har ikke fast arbeidssted og reiser mellom kunder/samarbeidspartnere

En del har ikke et fast arbeidssted og reiser hjemmefra og direkte ut til kunder/samarbeidspartnere, og direkte fra siste kunde og hjem. Dette gjelder blant annet ofte selgere.

Reisene foretatt i løpet av dagen, inkludert reisen hjemmefra på morgenen og tilbake til hjemmet ved dagens slutt, er da å anse som arbeidstid.

Kurs, konferanser og messer

Hvis reise til og fra konferanse/messe (enten for å delta eller for å utføre arbeid der) er pålagt/nødvendig, mener vi at reisetiden er arbeidstid.

Når det gjelder kurs, så er Negotias utgangspunkt at de fleste kurs i arbeidsgivers regi i realiteten er obligatoriske. Spør deg selv: Er det forventet at du er på kurset, og er det viktig for din kompetanseheving? Hvis svarene på dette er ja, mener vi at nødvendig reisetid til og fra kurset er arbeidstid.

Hva hvis du:

• drar på en reise som varer i flere dager, der du bor på hotell e.l. under reisen? Da avbrytes normalt arbeidstiden når du ankommer hotellet (med mindre du utfører arbeid under hotelloppholdet).
• forlenger en arbeidsrelatert reise for å besøke noen venner? Da er den ekstra reisetiden, og tiden man er på besøk, ikke arbeidstid.
• drar på en privat reise, der du jobber noen timer på reisen? Da er det du faktisk arbeider å anse som arbeidstid.

Hva med godtgjørelse?

Når vi kommer til spørsmålet om godtgjørelse, så må vi holde tunga rett i munnen. Domstolene har nemlig konkludert med at spørsmålet om hvorvidt en reise skal anses som arbeidstid og spørsmålet om hvorvidt arbeidstakeren har rett til kompensasjon for denne arbeidstiden, er to forskjellige ting som må vurderes hver for seg.

Man må altså gjøre en konkret vurdering av eventuell tariffavtale og det som måtte finnes av andre avtaler og dokumenter i den enkelte saken.

Negotia mener at prinsippet om ytelse mot ytelse må stå sterkt, og at utgangspunktet må være at når reisetid er arbeidstid, så skal også denne arbeidstiden være betalt. Vederlag kan for eksempel gis i form av overtid, utbetaling av vanlig timelønn eller avspasering time mot time. Dette vil som sagt blant annet avhenge av om – og hvilke – tariffavtaler som gjelder og hva som står i arbeidsavtalen din.

Har du «særlig uavhengig» eller «ledende» stilling?

Arbeidstakere i såkalt «særlig uavhengig» eller «ledende» stilling er i stor grad unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Hvis dette gjelder deg, får reglene om når reisetid er å anse som arbeidstid mindre betydning, fordi du uansett i stor grad skal styre din egen arbeidstid og normalt ikke har krav på overtidsbetaling for arbeid utover ordinær arbeidstid. En del som har denne typen stillinger har likevel avtaler i sin bedrift som gir dem rett på kompensasjon for reise utenom ordinær arbeidstid.

I tillegg har også arbeidstakere i disse stillingskategoriene krav på at den samlede arbeidstiden ikke overstiger det som er forsvarlig (arbeidet skal ikke gå utover helse, sikkerhet og/eller velferd). Derfor bør også dere følge med på og føre reisetid som arbeidstid når vilkårene for dette er oppfylt.

Tror du at du har krav knyttet til reisetid?

I denne artikkelen har vi forenklet litt og gått gjennom utgangspunktene som domstolene har trukket opp. I praksis må man gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Hvis du har tillitsvalgte på din arbeidsplass, så ta gjerne en prat med dem for å se om det er mulig å komme frem til gode løsninger sammen med arbeidsgiver. Du kan naturligvis også ta en prat direkte med lederen din.

Hvis du trenger hjelp til å få vurdert saken din, så kontakt gjerne arbeidslivsavdelingen hos Negotia. Da vil vi bistå deg med å få oversikt over hvilke rettigheter du har, og hva du bør gjøre.

...................................

Artikkelen er skrevet av Marianne Rørvik, advokat i arbeidslivsavdelingen, for Negotia Magasin nr. 1/24