Med mye penger til rådighet bidrar regjeringen i sitt statsbudsjett til viktige grep for bærekraftig industri i Norge. Imidlertid savnes det sterkere grep for å unngå grensehandel og en satsing på kompetanse for oss som gjør jobben i bedriftene. 

Flere gode grep for næringslivet

Noen av de viktige grepene regjeringen foreslår overfor næringslivet:

• Mer attraktivt for de som investerer: Skatterabatt på såkalt arbeidende kapital gir en skattelette på 1,3 mrd for de som eier virksomhet, og nye 700 mill kroner til Nysnø Klimainvesteringer, gjør det mer attraktivt for de som investerer i bærekraftig virksomhet i Norge. Eksportsatsingen på 100 mill kroner, med 20 mill kroner til klynger og resten for å styrke norske bedrifter i utlandet går i samme retning.
• Bedre betingelser for norsk vannkraft: Kraftselskapene kan fra 2021 nå utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Endringen vil føre til at selskapene vil betale mindre skatt når de investerer, og får dermed tilført betydelig likviditet. Det vil gjøre det mer attraktivt for selskapene å investere, og vi forventer at selskapene nå vil igangsette nye prosjekter som gjør at vi vil får mer, verdifull og fornybar kraft.
• Viderefører koronatiltak: I den ekstraordinære situasjonen vi er inne i er det viktig at de som nå treffes hardest, får det som trengs slik at de unngår å havne utenfor arbeidsstyrken. 

I Negotia er vi også godt fornøyd med at kontrollen med matkjedene nå forsterkes med et Dagligvaretilsyn som nå bli etablert i 2021.  

Behov for sterkere grep mot grensehandel

Negotia mener at avgiftskutt på drikkevarer som enten har lavt sukkerinnhold, eller kun er tilsatt kunstig søtningsstoff, er et steg i riktig retning. Men sukkeravgiften bør i sin helhet fjernes. Avgift vi har på matvarer bør tilpasses det som våre naboland har. Vi bør ikke ha vesentlig høyere avgifter på mat og drikke enn Sverige. Negotia mener reduksjon i sukkeravgift også kan føre til mindre hamstring, som igjen vil redusere forbruket av sukker og dermed bedre folkehelsen. 

Satsing på kompetanse

Stortinget ba i vår om at regjeringen skulle utrede og komme med forslag om Kompetansefunn som en finansiering for de som trenger digital kompetanseheving i bedriftene. Svaret som gis er ikke et forslag, men kun at regjeringen har tenkt å utrede dette. Det er ikke godt nok. Vi forventer at arbeidet med dette prioriteres av regjeringen, særlig fordi omstillingstakten i norsk arbeidsliv er høy. 

Det er alt annet enn en normalsituasjon for norsk nærings- og arbeidsliv. Det er derfor riktig og nødvendig å videreføre krisepakken for de som nå er særlig utsatt. Disse kan ha utfordringer med å komme inn i arbeidslivet og trenger kompetanseheving. Dette handler om å videreføre Utdanningsløftet som kom i krisepakken 29. mai 2020, og ble utformet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

Regjeringen foreslår en del nødvendige tiltak i statsbudsjettet for 2021, som gjerne kan forsterkes. Vi vil særlig trekke fram: 

• Midler for at permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring
• En økning av lærlingtilskuddet våren 2021
• Midler til å videreføre utvidelse av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, inkludert kompetanseløft for utsatte industriklynger
• Videreføring og opptrapping av midlene til 1 600 studieplasser ved fagskoler og om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021
• Videreføring og opptrapping av midlene til 4 000 studieplasser ved universitet og høgskoler i 2021
• En økning i midler til fleksible utdanningstilbud gjennom den statlige etaten Diku