---------------------
KRONIKK
Av Monica A. Paulsen, forbundsleder i Negotia
---------------------

I årets lønnsoppgjør i Felleskjøpet Agri fremmet våre medlemmer et lønnskrav på 11,5 prosent. Hvorfor et så høyt prosentkrav? Jo, en vesentlig del av dette økonomiske kravet er en verdsetting av rettigheter og lønnsvilkår medlemmene risikerer å miste når Felleskjøpet Agri til neste år bytter arbeidsgiverforening fra Spekter til NHO.

Rettighetene det står om er blant annet: Full lønn under sykdom og svangerskapspermisjon, gruppelivsforsikring, en rekke arbeidstidsvilkår, helg- og kveldstillegg, vakttillegg, og provisjonsavtaler. Disse rettighetene har medlemmene i dagens tariffavtale, så det vil ikke koste Felleskjøpet Agri en eneste krone mer at de videreføres ved overgangen til NHO. Likevel nekter bedriften å garantere for en slik videreføring, og de har konsekvent nektet å i det hele tatt snakke med Negotias tillitsvalgte om dette gjennom mer enn et halvt år. Derfor havnet lønnsoppgjøret hos Riksmekleren med et lønnskrav på 11,5 prosent – og derfor er Negotias medlemmer i Felleskjøpet Agri nå i streik.

Negotia beskyldes for å bryte spillereglene mellom partene ved å bringe inn andre ting enn kroner og øre i et mellomoppgjør. Til det er det å si at det kun er blitt fremmet krav om kroner og øre i forhandlingene mellom YS/Negotia og Spekter. Men, ingenting hadde vært bedre enn at de lokale partene kan bli enige om løsninger som sikrer videreføring av eksisterende rettigheter. Da hadde det ikke vært nødvendig å verdsette et bortfall av disse i årets lønnskrav.  

Felleskjøpet Agri hevder at Negotia har avvist å inngå forhåndsavtaler om unntak i streikeuttaket for å hindre at liv og helse settes i fare, som i dette tilfellet vil si dyrevelferden. Vårt svar på dette er at det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det ikke er inngått noen forhåndsavtale. Bedriften ønsket så omfattende unntak, at det var helt umulig å innfri. En fagforening kan ikke begrense streikeuttaket så dramatisk at streiken ikke har noen virkning på driften. Det ville være det samme som å si i fra seg streikeretten. Når det er sagt, så har Negotia selvsagt tatt hensyn til både fôrsituasjon, dyrevelferd og andre kritiske forhold ved streikeuttaket. Felleskjøpet Agri forsøker å framstille oss som uansvarlige. Det er vi ikke!

Det normale i en streik er at arbeidsgiver søker om dispensasjoner fra streiken dersom de mener det er fare for liv og helse. Kommer det slike søknader er Negotia innstilt på å innvilge disse. Under streiken har vi foreløpig kun mottatt én dispensasjonssøknad. Denne er innvilget. Søknaden gjaldt en silo som kunne ta fyr, og handlet ikke om dyrevelferd.

I en kronikk i Nationen 23.09 skriver Felleskjøpet Agris konsernsjef John Arne Ulvan følgende:
"Vi kommer ikke til å frata våre gode kolleger grunnleggende rettigheter som er vanlige i norsk arbeidsliv".

For meg er det grunnleggende at ansatte ikke ender opp med å få reduserte vilkår fordi en bedrift velger å gå fra en arbeidsgiverorganisasjon til en annen. Hvis Felleskjøpet Agri ikke har tenkt til å redusere vilkårene, så burde det være enkelt å finne en lokal løsning om videreføring av våre medlemmers avtalte rettigheter. Hvis ikke våre medlemmer får en sikkerhet for dette nå, kan rettighetene forsvinne når Spekter-avtalen utløper og NHO-avtalen trer inn i 2020.

I likhet med hva konsernsjef John Arne Ulvan skriver, er selvfølgelig også Negotia interessert i å finne en løsning på konflikten. Som sagt: Når han sier at bedriften ikke har til hensikt å frata de ansatte grunnleggende rettigheter, burde det hele være enkelt.