Stein Lier Hansen i NHOs bransjeforening Norsk Industri, uttalte nylig at "det er ingen automatikk i stadig økt kjøpekraft", og at "vi trenger egentlig å forhandle lønna ned."

Slike kraftutspill får fagforeningsledere til å reagere.

- Feil å tegne et sjablongmessig bilde av situasjonen

- Arbeidsgiversiden forsøker å tegne et sjablongmessig bilde av situasjonen, som faktisk ikke stemmer med virkeligheten. Vi må huske på at ikke alle virksomheter er slått ut av korona. Det er mange bedrifter som har klart seg svært bra gjennom krisen, eksempelvis i dagligvarebransjen hvor full stans i grensehandelen mot Sverige har gir store utslag. Det meldes om tilfeller der budsjettene er nådd med god margin og at man er i ferd med å oppnå tidenes salgstall sier Monica A. Paulsen, leder for YS-forbundet Negotia.

Onsdag 24. juni vedtok YS' hovedstyre et tillegg til sitt inntektspolitiske dokument som opprinnelig ble vedtatt 25. februar. Tillegget inneholder betraktninger om den økonomiske situasjonen forårsaket av Covid 19, uten å endre innholdet i selve dokumentet.  

Negotias forbundsleder framhever lønnsmodellen i Negotias tariffavtaler, hvor oppgjørene skal være tilpasset den enkelte bedrift gjennom de fire kriteriene økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

- Koronakrisen gir oss utfordringer, men er ikke i seg selv en grunn til å avblåse lønnsforhandlingene eller flagge behovet for lønnsnedgang. Det er ikke arbeidsgiverne alene som har definisjonsmakten på hvordan oppgjøret kommer til å bli, og det virker som om de overser smidigheten som ligger i prinsippene for den lokale lønnsdannelsen, sier Paulsen.

- Frontfaget er retningsgivende, ikke bestemmende

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår veksten i konsumprisen i år til 1,2 prosent. Den 3. august åpner frontfaget ved Norsk Industri og Fellesforbundet, lønns- og tarifforhandlingene i årets hovedoppgjør. Resultatet derfra er tradisjonelt retningsgivende for tariffområdene som kommer etter.

- Negotia og YS støtter frontfagsmodellen, og at resultatet derfra skal være retningsgivende for de øvrige oppgjørene. Men, når det er sagt: Negotias tillitsvalgte går til forhandlingsbordet med utgangspunkt i bedriftens situasjon. Selv om vi er i en spesiell situasjon i år, er prinsippet det samme som alltid. Våre medlemmer skal ha uttelling for sin rettmessige andel av de verdiene de har vært med på å skape. Vi forventer derfor et oppgjør med resultater varierende etter hva de enkelte virksomhetene tåler – som vanlig, sier Paulsen.

Kompetanseløft og bærekraft

Negotias forbundsleder minner om at det er hovedoppgjør i år, som innebærer at det også skal forhandles om avtalenes innhold. Fra YS og Negotias side ligger det an til at blant annet kompetanse og bærekraft tas opp som egne temaer i forhandlingene.

- Er det ett stikkord som vil være viktig for arbeidsliv og yrkeskarriere i tiden framover, så er det kompetanse. For å være attraktive arbeidstakere, holder det ikke lenger med bare en solid grunnutdanning. Kompetanse er mer enn noen gang en dynamisk faktor, vi må hele tiden fornye kunnskapen vår.

Monica A. Paulsen peker på arbeidsgivernes ansvar i denne sammenhengen:

- Et av kravene fra YS er at det skal settes av tilstrekkelig tid for den enkelte arbeidstaker til kompetanseutvikling i arbeidstiden. Videre at det etableres et kompetansefond som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling.

- Og så må vi ikke glemme områdene bærekraft og ny teknologi. Her går vi inn for en offensiv politikk med forankring i det velutviklete trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen.