Sæle var invitert i egenskap av vervet han har som president for UNI Youth Europa, og deltok i et panel sammen med representanter fra blant annet Business Europa og ETUC (EFS – Europeiske Faglige Samorganisasjon). Anledningen var en høring med søkelys på unges situasjon i det europeiske arbeidsmarkedet etter Covid-19-pandemien.

- UNI Global Union fikk plass i panelet, og jeg ble spurt fordi jeg er president for UNI Youth. Det er viktig at de unges stemme tas med i politikkutforming som berører oss. Det var en interessant utfordring å få være med i dette panelet. Det kom mange spørsmål, og jeg framhevet blant annet at mange unge utnyttes i det europeiske arbeidslivet fordi de ikke kjenner til rettighetene som gjelder.

Sæle peker også på at unge i Europa har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet selv om de har god utdanning.

- Problemet er ofte ikke kompetanse. Unge i dag er den høyest utdannete generasjonen noensinne, så det står mer på muligheter og tilrettelegging enn mangel på kompetanse.

- Uten målrettet politikk som er utviklet av og for unge, vil forholdene for unge arbeidstakere bli ytterligere forverret. Og som et resultat av dette vil økonomiske og sosiale utfordringer øke. Unge trenger ikke en «one-size-fits-all» tilnærming av politikken, sier Negotias 2. nestleder.

……………………….

Her er hele innlegget Trond Vegard Sæle holdt på høringen i EESC mandag 28. mars:

"COVID-19-pandemien økte sårbarheten for unge arbeidstakere på flere måter. Vi har registrert mer ustabile arbeidsforhold og økt arbeidsledighet, dessuten mangel på trygge arbeidsplasser med en lønn man kan leve av, sosiale sikkerhetsnett og muligheter for utvikling.

Tiltakene for å håndtere pandemien har hatt stor innvirkning på hverdagen til unge mennesker verden rundt. Pandemien med alle dens tiltak og nedstengninger har ført til at bedrifter er lagt ned, og til permitteringer, oppsigelser, større grad av usikkerhet, midlertidighet og langtidsledighet for unge arbeidstakere. Mange av dem hadde store utfordringer allerede før pandemien. Blant annet påvirker utfordringene som kom med finanskrisen i 2008, fortsatt unges situasjon rundt om i Europa.

Under pandemien sto unge i førstelinjen for de usatte gruppene som ble sendt i isolasjon. Et eksempel er postsektoren hvor de som var igjen på jobb fikk arbeidsbelastningen økt med omtrent 75 prosent. Unge jobber i bransjer som ble spesielt hardt påvirket av tiltakene under pandemien; som varehandel og servering. De er dessuten ofte ansatt gjennom vikarbyråer, noe som gjør at de lever med en ustabil jobbhverdag uten tilgang til velferdsgoder og med dårlig mulighet for videre ansettelse.

Dette er bare ett eksempel på hvordan koronapandemien påvirket unge arbeidstakere. Den største utfordringen vi har observert, er påvirkningen av den mentale helsen til unge. Nedstengninger, isolasjon og dårlige framtidsutsikter skaper bølger av mentale helseplager for unge arbeidstakere. Stress, angst, depresjoner og utbrenthet er noen av plagene som vi vil se følgene av i flere tiår framover.

Uten målrettet politikk som er utviklet av og for unge, vil forholdene for unge arbeidstakere bli ytterligere forverret. Og som et resultat av dette vil økonomiske og sosiale utfordringer øke. Unge trenger ikke en «one-size-fits-all» tilnærming av politikken. Vi trenger politikk som ikke diskriminerer hverken på alder eller kjønn, og som omfatter viktige forhold både i arbeidslivet og privat.

Et eksempel er politikk knyttet til boligmarkedet. Kostnader i forbindelse med boliglån og husleie er i flere europeiske land høyere enn minstelønnen. I Irland, hvor boligprisene eksploderer, er det unge arbeidstakere som må flytte hjem til foreldrene sine fordi de ikke har råd til husleien. I flere land er minstelønnen også ekstra lav for unge, slik at det blir umulig for dem å leve av lønnen.

Som et resultat av dette er mange unge tvunget til å flytte fra hjemlandet sitt for å søke etter andre muligheter, hvilket skaper mangel på kunnskap og arbeidskraft i disse landene.

Hva skjer når unge ikke har en lønn de kan leve av? Hva er resultatet av at unge flytter fra hjemlandet? Alle vil slite. Vi mister hele generasjoner med arbeidstakere; vi mister menneskelig kapital og økonomier og land kollapser. Uten unge vil systemene slutte å fungere, uten unge har vi ingen framtid. Bare tenk på hvordan dette vil påvirke pensjonssystemene i mange land.

Europeisk politikk påvirker i stor grad unge arbeidstakere enten det dreier seg om tilgangen til jobb, velferd, eller ulikheter. For at politikken skal være effektiv må den diskuteres med dem som vil omfattes av betingelsene. Dere kan ikke lage politikk for unge uten å inkludere oss."