Tekst og foto: Terje Bergersen

Forbundsleder Monica A. Paulsen innledet til programmet, og viste blant annet til at vi har bak oss to år med gjennomsnittlig nedgang i reallønnen. Hun poengterte også at vi ser en utvikling der en større andel av bedriftenes lønnsmidler tilfaller ledere.

- I år forventer vi et lønnsoppgjør som gir økt kjøpekraft. Våre medlemmer skal ha sin rettmessige andel av verdiskapningen. Vi skal ha reelle forhandlinger basert på forholdene i den enkelte virksomhet, understreket Negotia-lederen.

Tallenes tydelige tale

Å holde tariffkonferanse er årlig tradisjon for Negotia før lønnsoppgjøret dras i gang. Denne gangen var det flere deltakere påmeldt enn noen gang. Interessant var det også at det var mange nye fjes å se.

"Er det noen som er her på tariffkonferansen for første gang?", spurte Thea Wessel Jørgensen, leder for arbeidslivsavdelingen, i starten av sitt innlegg. Og at riktig så mange hender ble strukket i været, gir tegn om hyggelig tilvekst og fornyelse i forbundets rekker.

Wessel Jørgensen presenterte tallene knyttet til lønnsoppgjøret i fjor. De viser en prisvekst på hele 5,8 prosent og et gjennomsnittlig lønnsresultat på de store forhandlingsområdene på 4,1 prosent.

- Anslagene om forventet prisvekst som lå til grunn da frontfaget forhandlet i fjor, var langt lavere enn hva det faktisk endte opp med. Det er mange årsaker til dette, men fasiten er uansett at arbeidstakere i snitt fikk kjøpekraften redusert med hele 1,7 prosent i 2022. Dette har både YS og de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden ambisjoner om å unngå i år.

Tror på nedgang i prisveksten

Til å orientere om status i norsk økonomi var sjeføkonomene i YS og NHO invitert. Merete Onshus i YS var først ute. Hun startet med å understreke at landet som helhet hadde er sterk vekst i økonomien i 2022.

- Det var noen dystre spådommer om hva som ville skje etter pandemien, men de slo ikke til. Det gikk forbausende bra på mange områder, og BNP (brutto nasjonalprodukt) fikk en sterk vekst på 3,8 prosent i fjor, sa Onshus.

Nedsiden var imidlertid at fjoråret også fikk en uventet høy prisvekst som spiste opp lønnstilleggene til de aller fleste. Et av de store spørsmålene nå er derfor hvilken vei prisutviklingen vil ta i månedene framover. Da Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) lag fram sin foreløpige rapport i februar, inneholdt den et anslag for prisveksten i 2023 på 4,8 prosent. Merete Onshus sitter selv i TBU som representant for YS.

- Det forventes lavere vekst i økonomien i 2023, og at inflasjonen demper seg. TBU tror at prisveksten skal ned, blant annet på grunn av lavere priser på råvarer og energi, og lavere priser i utlandet. TBU kommer med endelig rapport i løpet av mars, sa Merete Onshus.

- Mest mulig lokal lønnsdannelse

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO helte naturlig nok litt kaldt vann i blodet på konferansedeltakerne, ved blant annet å framheve at mange bedrifter vurderer framtidsutsiktene som dårlige.

- For ett år siden sa de fleste bedriftene at situasjonen var god, men mye har endret seg på kort tid. Nå er det flere som tror på verre tider enn bedre, sa han.

Når det gjelder årets lønnsoppgjør kom Dørum inn på frontfagsmodellen, som handler om at landet som helhet ikke skal ha et høyere lønnsoppgjør enn den konkurranseutsatte industrien tåler. Frontfaget forhandler alltid først i oppgjøret, og starter allerede i slutten av mars.

- Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten skal tilpasses prisveksten i industrien, og resultat derfra danner en norm som ikke skal overbys innenfor de øvrige tariffområdene. Men dette er altså en type "one size fits all"-løsning. De faktiske forholdene er at det er stor strekk i laget når det gjelder økonomi og framtidsutsikter for ulike bedrifter og bransjer, og dette taler for tilpassete oppgjør der mest mulig av lønnsdannelsen skjer lokalt, poengterte Dørum.