Staten har spart 128 milliarder kroner på nedgangen i sykefraværet siden IA-avtalen ble inngått i 2001. Det viser en undersøkelse Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for YS. Besparelsen skyldes blant annet mindre sykefravær.

YS-leder Jorunn Berland sier at nedgangen i sykefraværet tyder på at dagens avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har fungert.

- IA-avtalen har gitt arbeidsplassene konkrete verktøy for å følge opp syke ansatte og forebygge sykdom. Og den har skapt økt oppmerksomhet rundt sykefravær, sier Berland, og legger til:

- Når vi nå skal forhandle om ny IA-avtale bør vi se på hvordan vi kan utvide og forbedre verktøykassen i stedet for det ensidige fokuset på kompensasjonsgrad som enkelte av partene har lagt opp til.

- En ny IA-avtale må skreddersys til hver bransje

YS-lederen viser til at det er store forskjeller i sykefraværet fra sektor til sektor.

- Når vi ser at sykefraværet er høyest i omsorgssektoren, må vi utvikle tiltak som er tilpasset nettopp den sektoren, og ikke tro at vi kan bruke samme tilnærming som vi bruker for eksempel i industrien, påpeker hun.

Berland mener ordningen med full lønn under sykdom må videreføres, men åpner samtidig for å gjøre endringer i andre deler av regelverket - som 12-månedersregelen, delvis sykemelding og arbeidsgiverperioden.

- Det er ikke gitt at dagens system er det optimale. Denne debatten kan vi ta når sysselsettingsutvalget kommer med sin rapport i 2019, ikke som en del av IA-drøftingene.

NHO vil at Sysselsettingsutvalget skal vurdere sykelønnsordningen

Det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget har fått i oppdrag å analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. NHO mener det er naturlig at sykelønn blir et tema i utvalgsarbeidet.

I en kommentar til Dagsavisen, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, følgende:

- Vi vil snu på alle steiner i arbeidet med å få ned sykefraværet, og er også villig til å se på sykelønnsordningen. Vi mener det er naturlig at utvalget ser på ulike spørsmål knyttet til inntektsutviklingssystemet, inkludert sykelønn, og at dette er noe også partene diskuterer når vi blir invitert inn, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, i en kommentar til Dagsavisen.

YS-lederen stiller seg kritisk til dette.

- Det er mulig kutt i sykelønnen ville gi redusert fravær, men hva blir konsekvensene? - Dette vil først og fremst ramme de som jobber i omsorgsyrker. Dette er som oftest lavtlønte kvinner.

- Vi skal heller ikke glemme at sykelønnsordningen er et spleiselag. Etter arbeidsgiverperioden på 16 dager dekkes sykelønnen av folketrygden, som vi alle betaler inn til gjennom trygde- og arbeidsgiveravgiften. Dette er omfordeling i praksis, påpeker Jorunn Berland.