Tekst: Liv Hilde Hansen, YS

- Vi står overfor en stor utfordring, skal vi klare å få alle med oss inn i et arbeidsliv som krever ny og helt annerledes kompetanse, sier YS-leder Erik Kollerud.

Arbeidslivsbarometeret for 2019 legges fram i sin helhet på et eget arrangement under Arendalsuka.

YS har de elleve siste årene spurt arbeidstakerne hvordan de vurderer sin egen kompetanse. Gjennom YS Arbeidslivsbarometer har man undersøkt om de opplever at kompetansen deres verdsettes, hvilke muligheter de har til å øke den og om de er opptatt av dette.

- Et viktig spørsmål er hvilken type kompetanse ansatte flest tror de trenger fremover, forklarer Håvard Lismoen, fagansvarlig for YS Arbeidslivsbarometer.   

- To av tre svarer at de behøver mer digital kompetanse og mer fag- eller yrkesspesifikk kompetanse. Over halvparten sier de behøver mer kompetanse om håndtering av mellommenneskelige forhold. Litt under halvparten svarer at de trenger mer språklig kompetanse. Tre av ti oppgir at de trenger bedre skriftlige ferdigheter, og en av fem at de trenger bedre leseferdigheter, opplyser Lismoen.

Å gå tilbake til skolebenken er ikke løsningen

- Store grupper ønsker ikke, eller har ikke de nødvendige forutsetningene for å gå tilbake til skolebenken. Det må vi ta høyde for i kompetansepolitikken. Utfordringen blir å sørge for at disse arbeidstakerne holder tritt med utviklingen i arbeidslivet, slik at deres frykt for å falle utenfor ikke blir en realitet, påpeker YS-leder Erik Kollerud.

YS-lederen viser til at det meste av kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet. Vi tilegner oss kunnskap gjennom nye utfordringer, erfaring, repetisjon, prøving og feiling og gjennom å samarbeide med andre.

- Vår nasjonalformue ligger i den den yrkesaktive befolkningens kompetanse og arbeidsevne. Hvordan samfunnet klarer å utnytte, utvikle og forvalte denne ressursen, bestemmer i det lange løp velferden vår, poengterer Kollerud.

Arbeidsgiverne legger mest vekt på praktisk kompetanse

Gjennom YS Arbeidslivsbarometer har ledere blitt spurt om hva slags kompetanse, eller egenskaper de legger vekt på ved nyansettelser. Svaret er praktisk erfaring og evnen til å kommunisere muntlig og skriftlig.

De legger også noe vekt på digitale ferdigheter. Markedsforståelse, lederkompetanse og fremmedspråk etterspørres i mindre grad.

- Praktisk erfaring synes å ha fått litt sterkere betydning. I 2016 mente 44 prosent av arbeidsgiverne at dette hadde stor betydning. I år mener 47 prosent det samme. Muntlig kommunikasjon har svekket seg noe siden 2016, fra 72 til 63 prosent i 2019. Alt i alt er det ingen tvil om at arbeidsgiverne ser etter grunnleggende evner og egenskaper ved nyansettelser, forklarer Håvard Lismoen, fagansvarlig for YS Arbeidslivsbarometer.  

- Koblingen mellom kompetanseutvikling og arbeidsoppgaver må bli tettere, dersom vi skal fange behovet og interessen hos arbeidstakerne. At en slik kobling i tillegg trolig vil gjøre kompetanseløftet billigere og være mer attraktiv for arbeidsgivere, er argumenter som peker ut retningen for kompetansepolitikken, sier YS-leder Erik Kollerud.