Andelen fagorganiserte har de siste årene sunket, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

- Det koster å forhandle fram velferdsgoder. Nå må vi si nei til at gratispassasjerene skal få velferdsgodene i fanget, sier Negotias forbundsleder Arnfinn Korsmo.

- Organisasjonsgraden må opp

Han viser til at trepartssamarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene er en bærebjelke i samfunnet. Dette må videreutvikles og derfor må organisasjonsgraden opp, mener Korsmo:

- Det å være fagorganisert er tuftet på verdien av samarbeid og å jobbe fram felles løsninger. Mange av velferdsgodene som alle arbeidstakere i dag har glede av – ikke minst selve arbeidsmiljøloven – er et resultat av trepartssamarbeidet.

Negotias forbundsleder stiller spørsmålet om det er på tide at allmenngjøringen av godene arbeidstakerorganisasjonene har forhandlet fram bør begrenses.

- Jeg tror tiden er moden for å se på om allmenngjøringen må opphøre eller i det minste begrenses. Ja, vi skal fortsatt ha organisasjonsfrihet i Norge. Men da må folk bli klar over at man også velger bort goder som andre har jobbet for å oppnå. Eksempelvis er AFP-ordningen knyttet opp mot en tariffavtale. Slike koblinger tror jeg vi i større grad må rendyrke framover.

Trenger tiltak som stimulerer til fagorganisering

Korsmo ber både myndighetene og arbeidsgiverne om å bidra til at organisasjonsgraden blant arbeidstakere øker.

- Alle partene i arbeidslivet snakker pent om trepartssamarbeidet og det å være fagorganisert. Da forventer jeg også at både myndighetene og arbeidsgiverne er villig til å bidra mer aktivt for å stimulere flere til å organisere seg.

- Skattefradrag for fagforeningskontingent er én ting, men ikke nok. Vi må tenke nytt og blant annet må arbeidsgiverne bli tydeligere på at det ikke er en karriereulempe å være fagorganisert og tillitsvalgt. Og myndighetene må gjøre det økonomisk gunstig for arbeidsgivere å organisere seg og sine ansatte, sier forbundsleder Arnfinn Korsmo.