Tekst: Nils Blomhoff, advokat og nestleder i arbeidslivsavdelingen, Negotia

Tydeliggjøring av hvem som regnes som arbeidstaker

Mange som burde vært klassifisert som arbeidstakere, arbeider i stedet som oppdragstakere. Heretter vil grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker komme tydeligere frem i arbeidsmiljøloven, ved at momenter som inngår i vurderingen nå tas inn i loven.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-8, vil en arbeidstaker bli definert som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon og om vedkommende er underlagt arbeidsgivers styring, ledelse og kontroll.

Det vil også bli innført en ny bestemmelse om at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det er et oppdragsforhold. Regelen vil innebære at dersom oppdragsgiver ikke kan bevise at en person er oppdragstaker, så vil vedkommende bli klassifisert som arbeidstaker med de rettighetene det medfører.

Arbeidsgivers plikter i konsern utvides

Stillingsvernet for arbeidstakere i konsern blir styrket fra årsskiftet. De nye reglene innebærer en utvidet rett til annet passende arbeid og fortrinnsrett til ny stilling i alle selskapene i konsernet.

Les mer: Styrket stillingsvern for arbeidstakere ansatt i konsern

Rett til fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt

Arbeidsmiljøloven § 14-9 endres, og det innføres en ren treårsregel.

Fram til nå har en midlertidig ansatt hatt krav på fast ansettelse enten etter tre eller fire år, avhengig av hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Fra nyttår har grunnlaget for ansettelsen ingen betydning; en midlertidig ansatt vil i alle tilfelle nå ha krav på fast ansettelse etter tre år.

Seksuell trakassering

I arbeidsmiljøloven § 4-3 kommer det inn en presisering om at vernet mot trakassering også gjelder seksuell trakassering.

Det er ikke tvil om at seksuell trakassering også tidligere har vært dekket av bestemmelsen, men begrepet inntas nå i loven for å bidra til at bedriftene retter mer fokus mot det forebyggende arbeidet på arbeidsplassen.

Hittil har trakassering og seksuell trakassering kun vært definert i likestillings- og diskrimineringsloven. Nå fra nyttår kommer altså tilsvarende definisjoner inn i arbeidsmiljøloven.

Les mer: Seksuell trakassering på arbeidsplassen

Utvidet drøftingsplikt

Arbeidsgivers drøftingsplikter etter arbeidsmiljøloven kapittel 14 - bruk av deltid, midlertidig ansettelse og innleie - samles i en ny bestemmelse, § 14-14 a.

Drøftingsplikten med de tillitsvalgte utvides til også å gjelde arbeidsgivers bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen.

I tillegg utvides drøftingsplikten for alle drøftingsgrunnlagene fra minst én gang per år, til å gjelde når en av partene - arbeidsgiver eller tillitsvalgte - ber om det.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Terskelen for når en virksomhet skal ha verneombud (arbeidsmiljøloven § 6-1), senkes fra 10 til 5 arbeidstakere. I arbeidsmiljøloven § 7-1, endres terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg fra 50 til 30 ansatte.

Fra 2024 vil verneombudets oppgaver med å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, også omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten etter arbeidsmiljøloven § 6-2.