Tekst og foto: Terje Bergersen

Negotiakonferansen er fast arrangement hver september. Dette er med årene blitt en svært populær møteplass for tillitsvalgte og medlemmer i organisasjonen, hvor faglig informasjon og inspirasjon står i sentrum.

Kunstig intelligens skyter fart

Programmet på årets konferanse var variert sammensatt. Første innlegg var det Malin Dahl fra InFuture som sto for. Det hadde overskriften framtidens arbeidsliv og kunstig intelligens. Et tema som nærmest er på alles lepper for tiden.

Dahl startet med å slå fast at kunstig intelligens (KI) ikke er noe nytt. Teknologi som har til mål å etterlikne hvordan mennesker tenker har vært i bruk i årtier. Det nye er at utviklingen de seneste årene virkelig har skutt fart, og det mente foredragsholderen blant annet har sammenheng med at næringslivet tar over styringen.

- Tidligere var det mest innenfor akademia at det ble snakket om KI, men nå kommer næringslivet stadig sterkere på banen og da ser vi at utviklingen går raskere. Vi må venne oss til tanken om at KI etter hvert blir en "kollega" for oss alle. På noen områder vil den erstatte jobber, mens på andre vil det komme inn som et supplement som øker effektiviteten.

Som helt konkrete eksempler på det sistnevnte pekte Malin Dahl på kundesenter, røntgenanalyse og diagnosestilling i helsevesenet.  

Hva kan fagbevegelsen gjøre med dyrtiden?

Det var naturligvis vanskelig å holde konferanse akkurat nå uten å rette oppmerksomheten mot det faktum at de fleste av oss det seneste året har fått dårligere råd på grunn av høyere priser og økte renter. Tiril R. Halvorsen fra tankesmien Agenda hadde fått oppgaven med å si noe om hva fagbevegelsen kan gjøre med dette. Ikke en helt enkel utfordring, for når lønnskravene skrus i været er arbeidsgiversiden snar med å rope varsku om bedriftenes overlevelsesevne, og hvis fagforbundene nevner ordet moderasjon får de på pukkelen av medlemmene.

Halvorsens innfallsvinkel var å kjøre litt voksenopplæring om den norske modellen og frontfagsmodellen, som i bunn og grunn handler om at partene i arbeidslivet og myndighetene samarbeider og viser ansvarlighet.

- Frontfagsmodellen skal sikre at lønnsutviklingen i Norge ikke blir høyere enn den eksporterende og konkurranseutsatte industrien tåler. Fagbevegelsen har en rolle knyttet til en rettferdig byrdefordeling. Samtidig er det et mål at verdiskapningen forblir høy og arbeidsledigheten lav, bemerket Tiril R. Halvorsen.

Ikke europamestere i arbeidsmiljø

Norge har i europeisk målestokk tradisjonelt skåret høyt på statistikker om arbeidsmiljø. Er vi fortsatt i toppklasse på dette området? Til dette spørsmålet ga Beate B. Mjaaland fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) konferansedeltakerne litt å tygge på. Hun viste til den etablerte undersøkelsen "EWCTS" hvor det norske arbeidsmiljøet sammenliknes med det europeiske. Funnene viser at situasjonen er litt "både og".

- På den positive siden kan det nevnes at Norge sammenliknet med EU har høy sysselsetting, færre midlertidige stillinger, høy lønn og høyere utdanning. Det som er mindre positivt er at vi ikke ligger så godt an når det gjelder andelen som oppgir å ha en belastende jobb. Her er det ni land som er bedre enn oss. Vi ligger også dårlig an på negative sosiale relasjoner. Dette området omfatter seksuell oppmerksomhet, utskjelling, trusler, mobbing, vold og trakassering.

- Bildet ser bedre ut i en undersøkelse STAMI selv har gjennomført. Hovedkonklusjonen der er at ni av ti arbeidstakere i Norge trives i jobben. Men det er verdt å merke seg at det er store forskjeller, sa Beate B. Mjaaland.

Negotiakonferansen varer fram til lunsj fredag. Temaer utover de som er omtalt er blant annet psykologisk trygghet på jobben, arbeidsglede og aktuelle dommer i arbeidslivet.

Hele konferansen kan følges på strømming