- Tilbudet om opplæring og videreutdanning må styrkes, og det må legges til rette for fleksible muligheter for læring, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Her med Mari Holm Ingelsrud (t.v.) og Elin Moen Dahl fra Arbeidsforskningsinstituttet under framleggelsen av YS Arbeidslivsbarometer på Arendalsuka. Foto: Liv Hilde Hansen, YS

YS Arbeidslivsbarometer: Lav interesse for etterutdanning

Færre arbeidstakere er interessert i etter- og videreutdanning, viser nye tall fra YS Arbeidslivsbarometer. - Utdanningstilbudene må tilpasses behovene i arbeidsmarkedet, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.  

Årets utgave av YS Arbeidslivsbarometer ble lagt fram på Arendalsuka tirsdag.

Funn i barometeret viser at arbeidstakernes interesse for å ta etter- og videreutdanning (EVU) har sunket jevnt de siste femten årene. Selv om det gikk litt opp i 2023, så er den langsiktige trenden tydelig; stadig færre vil ta etter- og videreutdanning.  

- Arbeidslivet står ved inngangen til store omstillinger, knyttet til digitalisering og klimaendringer. At få ønsker etter- og videreutdanning kan gi problemer for både næringslivet og offentlig sektor, mener YS-lederen.

62 prosent av dem som har deltatt i årets undersøkelse svarer at de ikke tar etter- og videreutdanning fordi de ikke trenger det i jobben. 55 prosent oppgir at de ikke har personlig behov for mer kompetanse.  

- Tilbudet om opplæring og videreutdanning må styrkes, og det må legges til rette for fleksible muligheter for læring. Det handler om å senke terskelen for den enkelte til å ta og gjennomføre utdanning og opplæring. Universitets- og høgskolesektoren må forsterke samarbeidet med næringslivet, mener Skjæggerud.  

Frykter kunstig intelligens skal ta over jobben

Flere enn før tror digitalisering og økt bruk av kunstig intelligens vil føre til at arbeidsoppgaver forsvinner, viser årets undersøkelse.  

YS krever at arbeidstakere som står i fare for å miste jobben på grunn av teknologiske endringer skal kunne ta etter- og videreutdanning, slik at de kan beholde jobben eller kvalifisere seg til annet arbeid.

- Når virksomheter eller det offentlige tar i bruk ny teknologi som øker effektiviteten og inntjeningen, er det ikke urimelig å forvente at de ansatte som rammes av dette får økt sin kompetanse. Da kan de fortsette i arbeidslivet. Det skulle vel egentlig bare mangle, sier YS-lederen.  

Arbeidstakerne er ikke klare for det grønne skiftet

YS Arbeidslivsbarometer for 2023 viser også at halvparten av arbeidstakerne ikke tror det grønne skiftet vil få konsekvenser for deres egen jobb. Og færre enn tidligere år tror de har noe å bidra med for å kutte utslippene på jobb.

- Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb. Her har vi alle feilet, også fagbevegelsen. Vi må informere om og mobilisere for endringene som kommer, påpeker Skjæggerud.    

- Hvis vi ikke er godt nok forberedt på det grønne skiftet risikerer vi at konsekvensene treffer unødvendig hardt, at vi får et mer utrygt arbeidsliv og lavere oppslutning om klimatiltakene, mener han.

Har undersøkt arbeidslivet siden 2009
YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI - OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund). Undersøkelsen utføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009. YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige, årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv.

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?
Personvernerklæring Informasjonskapsler Endre dine samtykker